Protokoll Aktieselskabet Brettesnes, Brettesnes
Arkiv i Nordland
Brettesnes er i dag ei lita utkantbygd øst for Svolvær. For litt over hundre år siden var Brettesnes et ganske sentralt sted. Fastboende og tilreisende var i travel aktivitet på fiskemottak, fabrikk, poståpneri, dampskipsekspedisjon, engelsk skole og mer til. Fruene spaserte i siste mote fra Paris, og kunne reise med dampskip fra Brettesnes til Newcastle.
http://digitaltmuseum.no/things/brettesnes-fabrikk/NM/NM.F.010005-02857?js=1&query=brettesnes&search_context=1&display=picture&count=48&pos=3
Kanstad, Nordlandsmuseets samlinger
Brettesnes lå sentralt til
Brettesnes ligger på øya Store-Molla ved det sørlige utløpet til Raftsundet. Rett sør for Brettesnes ligger Vestfjorden og fiskefeltene som benyttes under Lofotfisket. I nærheten finnes fjordarmer hvor det i perioder er godt sildefiske. Brettesnes har stor og god havn som er beskyttet på tre sider. Innerst ligger ei strand som egner seg for å dra opp robåter. Riksvei nr 1, leia, med all båttrafikken går rett forbi her.
Fabrikk fra 1872
Brettesnes hadde dermed alle muligheter for en driftig gründer. I 1872 ble det startet opp et fiskebruk med guanofabrikk på nordsida av havna. Guano er tørkede, oppmalte fiskehoder, som ble brukt til gjødsel. Guanoen ble eksportert og brukt i flere land i Europa. Guanofabrikken hadde god tilgang på fiskehoder og Brettesnes.
Brettesnesfabrikken produserte blant annet torskemel
Arkiv i Nordland
Fabrikken oppkjøpt i 1879, åpnet Norges første sildoljefabrikk 1884
I 1879 overtok det britiske selskapet "The Allright Guano Co Limited" guanofabrikken på Brettesnes. De utvidet virksomheten og opprettet snart Norges første sildoljefabrikk i 1884. Året før hadde vært et eventyrlig sildeår, hvor det ble fisket store mengder matsild. Sild som ikke kunne brukes som matsild ble dumpet.
Sildoljefabrikkene kunne nyttiggjøre den silda som ble kastet. Før de kom i drift var det bare den feiteste og største silda som ble tatt vare på. Betydelige mengder med tidligere bortsortert sild, kunne med sildoljefabrikkene utnyttes som råstoff til olje og mel.
Brettesnes starter opp
Arkiv i Nordland
A/S Brettesnes fra 1912
Selv om Brettesnes var først ute, skulle ikke driften for det britiske selskapet vare lenge. I 1892 ble produksjonen lagt ned, og med et halvt års unntak i 1902 skulle det vise seg at britene hadde lagt ned for godt. I 1912 avviklet britene sin virksomhet, solgte fabrikken og tok med seg sitt arkivmateriale til Storbritannia.
I 1912 ble A/S Brettesnes grunnlagt, med en aksjekapital på 250.000 kroner. I boka "Våre fisketilvirkere i Lofoten og Vesterålen" fra 1949 står det om Aktieselskapet Brettesnes:
Ved fabrikkene fremstilles sildmel, sildolje, torskemel, levermel, medisintran og pressetran likesom der tilvirkes tørrfisk, saltfisk og klippfisk.
Under selskapet hører også post- og dampskipsekspedisjon.
I tilknytning til firmaet drives Brettesnes Handel, som omfatter assortert landhandel med fiskeutstyr. Dessuten drives eget gårdsbruk.
Selskapets styre, med sete i Trondheim, bestod av høyesterettsadvokat Einar Dahl, formann, konsul A. H. Bachke, direktør Otto Valen og selskapets disponent Gunnar Gundersen, Brettesnes.
A/S Brettesnes' vedtekter ble vedtatt i konstituerende generalforsamling 1. november 1912. Formålet til selskapet var "at utnytte eiendommen Brettesnæs til hvilkensomhelst Bedrift for Forædling av Raastoffer fra fiskeriene og iøvrigt til enhver for eiendommen skikket Fabrikdrift eller Handelsforretning." Aksjekapitalen ble utvidet til en million kroner i 1917, og nye maskiner ble kjøpt inn fra USA.
I 1961 ble A/S Brettesnes solgt på tvangsakusjon. A/S Nimrod, Vikholmen og J.M. Johansen kjøpte Brettesnes nordre og søndre, Brettesneshavn og fabrikken med inventar og tilbehør. Industrivirksomheten fortsatte under navnet Brettesnes Sildoljefabrikk, frem til nedleggelsen i 1990.
Illustrasjonstegning i dokument fra Brettesnes
Arkiv i Nordland