003/2017 - Skriftlige spørsmål

  1. Spørsmål fra Hans Ola Pedersen, Ap - Spørsmål omkring nattestengt tollstasjon over Bjørnfjell, samt hvorfor
  2. Spørsmål fra Kai Henning Henriksen, H - Nordlandskonferansen 2017 – valg av konferansested
  3. Spørsmål fra Daniel Bjarmann-Simonsen, H - Sanntidsinformasjon for Buss og litt om Google
  4. Spørsmål fra Arne Ivar Mikalsen, V - Spørsmål om Nordland sin relasjon til Kina
  5. Spørsmål fra Ingeborg Steinholt, Rødt - Likebehandling av fravær i vgs
  6. Spørsmål fra Beate Bø Nilsen, H - Busskutt for elever i videregående skole i Bodø



 

1. Spørsmål fra Hans Ola Pedersen, Ap - Spørsmål omkring nattestengt tollstasjon over Bjørnfjell, samt hvorfor

E10 over Bjørnfjell er vegstrekningen som er mest brukt til eksport av fersk laks og ørret fra havbruksnæringen. Det er også den viktigste vegstrekningen for eksport av fersk skrei under Lofotfisket. Totalt transporteres det ca. 350 000 tonn gods over Bjørnfjell, tilsvarende 17 500vogntog. 7 000 vogntog går på vei og resterende på Ofotbanen.
 
Det er Nord -Norges desidert største og viktigste grenseovergang. Tollstasjonen på Bjørnfjell er drevet av Norge, mens ofte brukte grensepasseringer i nord; som Kilpis og Kivolombolo drives av finske myndigheter og er nattåpne. Ingen nordnorske drevne tollstasjoner er nattåpne.
 
Situasjonen er at grenseovergangen over Bjørnfjell som eksporterer omkring 140.000 tonn fisk har nattestengt og redusert åpningstid i helgene. I tillegg til at dette medfører økte kostnader vil også klimautslippene øke ved omkjøring over de finske tollstasjonene, ca. 10 kg CO2 pr kjørte mil.
 
  1. Hva kan fylkesrådet gjøre for å sikre bedrifter i Nordland og Troms døgnåpen tilgang til markedet?Grenseovergangen over Bjørnfjell er stengt alt for ofte. E10 over Bjørnfjell har vært stengt 161 ganger på fire år. I tillegg er det registrert kolonnekjøring 100 ganger de siste fire årene.Vi vet at Statens vegvesen har betydelige midler tilgjengelig til mindre utbedringstiltak for riksvegstrekninger som er viktige for næringslivet i sine handlingsplaner. Når veien stenges så ofte må driftsstandarden heves. Oftere brøyting, hyppigere strøing/salting og bedre vedlikehold vil kunne øke næringslivets tilgang til denne viktige grensepasseringen.
  2. Kan Fylkesrådet bidra til at Statens vegvesen finner årsakene til de hyppige stengingene og om noen av disse kan avhjelpes ved mindre utbedringer.
  3. Hvordan vil fylkesrådet i Nordland arbeide for å heve kraven e til driften av E 10 over Bjørnfjell?


Fylkesråd for samferdsel Willfred Nordlund svarer

Pr i dag har vi ikke nattåpne, norske tollstasjoner i nord. Til sammenligning har Finland har to nattåpne stasjoner på grensa til Finnmark. Åpningstiden på tollstasjonen over Bjørnfjell er mellom kl.08 til kl.23 på hverdagene. I skreisesongen er åpningstiden mellom kl.08 til kl.02. Transportøren har også mulighet til å melde fra til tollstasjon i forkant slik at det kan være mulig å passere også utenfor disse tidspunktene.


Fylkesrådet registrer at mange aktører fra næringslivet, Nordkalottrådet og Nordland fylkeskommune som har jobbet lenge med å få på plass en utvidelse av åpningstidene. Dette medførte at tollmyndighetene i 2013 utvidet åpningstiden i forbindelse med Lofotsesongen. Dessverre ble ikke resultatet døgnåpent, dette til tross for ca.70 prosent økning av fisketransporter fra 2007 til 2013.


I fylkestingstinget i juni 2016 behandlet vi NTP. Da ble det gjort vedtak om å prioritere tiltak på de viktigste transportkorridorene for sjømat, blant annet E10 over Bjørnfjell.  (FT-sak 098/2016), og tollproblematikken har vært løftet frem i møter med samferdselsministeren.


Fylkesrådet forventer at myndighetene tilrettelegger for en effektiv infrastruktur og tollbehandling knyttet til eksportnæringenes behov. Vi vil derfor ta opp spørsmålet om døgnåpen tollstasjon på Bjørnfjell med finansministeren, og med Nordkalottrådet.


Når det gjelder vedlikehold av E10 over Bjørnfjell, opplyser Statens vegvesen at ca. halvparten av stengingene skyldes fastkjørte tungbiler. I de fleste tilfeller skyldes dette at kjøretøyene ikke er egnet eller utstyrt for norsk vinterføre. Det er altså et større problem enn manglende drift og vedlikehold. Disse utfordringene kan reduseres ved å utvide veibanen på strekninger med bratt stigning, slik at andre kan kjøre forbi.


Resten av stengingene skyldes dårlig vær og dårlig sikt. Da stenges vegen av hensyn til  sikkerheten for andre trafikanter og vedlikeholds-mannskapene. Utfordringene kan minskes noe ved å heve vegbanen. Dette vil redusere faren for at vegen fyker igjen, men vil ikke redusere siktproblemer i vesentlig grad. Tiltakene er naturligvis avhengig av bevilgninger.


Statens vegvesen drifter i dag E10 over Bjørnfjell etter en normal driftsstandard for denne type veger. Salting vil ha begrenset effekt ettersom det er lavere temperaturer i fjellet enn i lavlandet. Pr i dag saltes det i liten grad. I stedet gjennomføres mekanisk fjerning av snø og is samt strøing med saltblandet sand.


Jeg er kjent med at kontrakten hvor denne strekningen inngår skal lyses ut på nytt i løpet av 2017. Ny kontrakt har oppstart september 2018. I denne forbindelse vil Statens vegvesen vurdere om det er behov for endringer i kravene.
 


 

2. Spørsmål fra Kai Henning Henriksen, H -Nordlandskonferansen 2017 –valg av konferansested

 

Nordlandskonferansen 2017 ble avholdt 11. og 12. januar i år. Minglekveld og festmiddag ble lagt til Scandic Havet, mens selve konferansen ble lagt til Stormen kulturhus.  

Undertegnede har fått tilbakemelding fra flere som deltok påkonferansen om at Stormen ikke egnet seg til å avholde denne typen konferanse. Dette handler om bl.a. mangel av bord til å ta notater, PC og nettbrett, samt uegnede områder for lunsjpause. 

Spørsmål: 

  • Hvilke vurderinger lå til grunn for at Stormen kulturhus ble valgt som konferansearena for Nordlandskonferansen 2017? 
  • Hva sier deltakerne om avviklingen av konferansen gjennom evalueringen?
  • Er det aktuelt å avholde Nordlandkonferansen på Stormen konserthus ved senere anledninger?


Fylkesråd for næring Mona Fagerås svarer

Ved valg av konferansested for Nordlandskonferansen ligger det en rekke kriterier til grunn som pris, tekniske løsninger, kapasitet, grupperom, mingleområder med mer. Nordlandskonferansen har vokst seg så stor i antall deltagere at det ikke er mange steder i Bodø som kan romme konferansen med god kvalitet i gjennomføringen. Stormen ble ut fra en helhetsvurdering valgt som det mest egnede konferansestedet for Nordlandskonferansen 2017.


Det er gjennomført en evaluering etter Nordlandskonferansen med blant annet spørreskjema til alle deltagerne. Spørsmål om sittekomfort var med for første gang i årets evaluering. Vi fikk 10 kommentarer på at Stormen ikke passer som konferansested med henvisning til blant annet manglede bordplass og vanskelig tilgjengelighet. Dette utgjør 8 % av de som svarte.


Når det gjelder det totale inntrykket av konferanselokalitetene: Lydkvalitet, bildekvalitet, synlighet og sittekomfort, kommer Stormen bedre ut enn ved tilsvarende måling i etterkant av Nordlandskonferansen 2016.


Til slutt ønsker jeg å si at konferansested for Nordlandskonferansen vurderes fra år til år. Stormen konsertsal vil bli vurdert på lik linje med de øvrige konferansestedene i Bodø. Det viktigste for meg er at arrangementet skal ha en kvalitet som bidrar til å opprettholde Nordlandskonferansen som en av de viktigste møteplassene for alle som er med på å utvikle Nordland.
 

 

3. Spørsmål fra Daniel Bjarmann-Simonsen, H - Sanntidsinformasjon for Buss og litt om Google

Til spørsmål 1 og 2: 
I kollektivplanen for Bodø (2011) slås det fast at det med innføringen av nytt elektronisk billetteringssystem, legges grunnlag for utvikling av sanntidsinformasjon i tjenesten. Mange byer tilbyr dette både i App og ved elektroniske informasjonstavler på holdeplassene. Taxinæringen tilbyr dette i sin App. Delingsøkonomitjenester som Uber og Lyft tilbyr også denne tjenesten. Praktisk og fantastisk. Smart. Spørsmålsstilleren følte seg dagen da dette spørsmålet ble skrevet mindre smart, da han skulle la seg transportere med buss og var i tide ved holdeplass iht. oppgitt tid i App, men bussen var kjørt. 
 
Til spørsmål 3: 
I googels reiseplanleggingstjeneste kan vi i mange byer søke opp forslag til beste reiserute med alle tilgjengelige transportbærere. Søker en i Bodø om å komme seg fra Sentrum til Mørkved, eller i Vefsn fra Mosjøen til Mo i Rana (kanskje ikke et realistisk scenario?) kommer kun NSBs togtilbud opp. Ingenting om fylkeskommunens fortreffelige busstilbud. Spørsmålsstilleren har ikke googlet hvordan Google innhenter denne informasjonene, og vet dermed ikke om det har noen med sanntidsinformasjon å gjøre, men synes uansett at dette er viktig å få avklart, da det er en nyttig tjeneste både for folk som bor her og besøkende.

Spørsmålsstilleren legger til grunn at fylkesråden, i kraft av sin yngre alder enn spørsmålsstilleren (og dermed naturgitte bedre greie på teknologi) og som samferdselsfaglig orakel, kanskje kan svare på hvorfor Google ikke tilbyr denne tjenesten for buss i Bodø og Nordland. 
 

Spørsmålsstilleren ønsker følgelig å stille fylkesråden for samferdsel følgende sinnrike spørsmål: 

  1. Er det lagt konkrete planer for etablering av sanntidsinformasjon som en del av kundetilbudet for buss i Bodø? (Det hadde vært fint)
  2. Er det lagt konkrete planer for etablering av sanntidsinformasjon som en del av kundetilbudet for buss i Nordland? (Det hadde også vært fint)
  3. Hva skal til for at Googels reiseplanleggingstjeneste kan få tilgang til nødvendiginformasjon, for slik å også kunne tilby tjenesten til kollektivreiselystne nordlendingen og våre gjester året igjennom?

 

Fylkesråd for samferdsel Willfred Nordlund svarer

Jeg skal gjøre et forsøk under de naturgitte forhold å svare på representanten gode spørsmål.


Formålet med sanntid er å gi kundene våre/de reisende informasjon om når buss, hurtigbåt og ferge faktisk går fra holdeplass eller kai, samt opplyse om eventuelle avvik. Informasjon om faktisk avgangstid reduserer de negative opplevelsene av eventuelle forsinkelser. Dette igjen gir som regel høyere kundetilfredshet og potensielt en økt kollektivandel.


Nordland fylkeskommune er i prosessen med anskaffelse av sanntidsinformasjon for kollektivtransporten i Nordland. Dette betyr at kundene vil kunne få informasjon via mobil, på buss, i reiseplanleggeren på 177nordland.no, og skjermer på utvalgte busstopp, hurtigbåt- og ferjekaier.


Systemet skal være brukervennlig, lett tilgjengelig og enkelt å oppfatte før og under reisen. Systemet genererer også data til innvendig opprop og skjermvisning av neste stopp, og utvendig opprop av linjenummer og destinasjon. Dette er i tråd med kravene til universell utforming. Systemet gir også muligheter for å gi bussen prioritering i lyskryss. Dette vil være et viktig fremkommelighetstiltak i byområder.


Prosjektets første fase inkluderer bybussene på Mo, i Bodø og Narvik, og pilotprosjekter på ferje og hurtigbåt. Som pilot er valgt Nesna-Levang for fylkesvegferjer, og Moskenes-Bodø for riksvegferjer. Pilot på hurtigbåt er NEX I Bodø-Helgeland. Videre utvikling av sanntidssystemet vil omfatte regionale bussruter, og øvrige hurtigbåt- og ferjeruter.


I konkurransegrunnlaget til sanntidssystem Nordland er det lagt inn krav om tilpasning til Google. I dette ligger det at leverandøren skal levere rutedata og sanntidsdata på formatet Google GTFS-RT. Dette betyr at Google vil kunne motta ruteinformasjon/rutetabeller, sanntidsinformasjon og avviksinformasjon/servicemeldinger og presentere dette i Google maps. Sanntidsleverandøren vil levere nødvendige data, mens Nordland fylkeskommune som systemeier og dataeier selv må forhandle avtalen med Google.


Forholdet til Google, og eventuelle andre, er noe som må vurderes når vi kommer lengre i prosessen. Jeg har oppfattet at representanten og undertegnede begge er opptatt av å forbedre og utvikle kollektivtransporten fylket bedriver til sjøs og til lands. Det er jeg glad for. 


 

4. Spørsmål fra Arne Ivar Mikalsen, V - Spørsmål om Nordland sin relasjon til Kina

 

Verden ser nå hvordan USA opptrer under sine nye president. Der det ikke er tragi-komisk, er det en del potensielle konsekvenser. For Verden, Norge og Nordland.


Nordland er en viktig eksportregion i Norge. Derfor trengs gode bånd til potensielle mottakere av det vi selger.


om vi vet har norske myndigheter reetablert Norges forhold til Kina. På hvilken måte går fylkesrådet frem for å gjenoppta forbindelsene med nettopp det regionale Kina? For som vi alle vet var det gode forbindelser, til 2010. Vi hadde relasjoner den kinesiske provinsen Zhejiang, der bor det 50 millioner mennesker, i hele Norden ca. 25 millioner. Kina er trolig verdens viktigste økonomi og en vesentlig teknologiutvikler i de kommende ti-årene. Et land med enorme samferdsels og miljøprogrammer på gang. Deres pågående infrastrukturbygging mot vest vil få store handelsmessige konsekvenser. De bygger den nye silkeveien. Informasjon er lett tilgjengelig.

Kina vil sikre en åpen og fri handel. Noe det ikke ser ut til at USA vil, det kan også se ut til at det er en dramatisk utvikling på gang i Europa.

Dagens Kina synes også å ha ambisjoner i arktis. Dermed er også dette et moment opp mot Norges og Nordlands rolle i Nordområdepolitikken. Hva skal den være?


Det er viktig at vi som en nasjon og vi som fylke med en svært eksportrettet økonomi, at vi er i forkant. I forkant overfor et enormt viktig marked for nord-norske varer og trolig tjenester.

Tenk turisme.
 

Spørsmål:

  1. Hvordan forholder Nordland seg til Kina, eller til Zhejiang isolert sett?
  2. Skal vi forholde oss?
  3. Skal vi la det være et rent nasjonalt anliggende?
  4. Hvordan forholder vi oss til Kinas nordområde ambisjoner?


Fylkesrådsleder Tomas Norvoll svarer

Jeg deler representanten Mikalsen sin vurderinger av Kinas økende betydning på flere områder, både internasjonalt og for Norge. Til tross for at vi har vært i en vanskelig periode etter fredsprisen, har norsk eksport til Kina i perioden 2010-2015 økt med nærmere 80 prosent. Veksten i antall turister fra Kina er mer enn 300 prosent i samme periode.


Forholdet til Kina er ikke bare et nasjonalt anliggende men også viktig for Nordland som et stort eksportfylke og reiselivs fylke. Når det gjelder Kinas engasjement i nordområdene, er Nordland alt involvert både mht industri og infrastruktur.


Nordland fylkeskommune inngikk en intensjonsavtale med Zhejiangprovinsen med 55 millioner innbyggere og et omfattende og moderne næringsliv i 2010. Det har vært kontakt mellom den kinesiske ambassaden og fylkeskommunen om å revitalisere samarbeidet. Nord Universitet har samarbeid med kinesiske universiteter og har fått midler fra Utenriksdepartementet for å kunne følge opp samarbeidet.


Fylkesrådet vil undersøke interessen fra sentrale aktører i fylket om å sette i gang et konkret og målrettet samarbeid med Zhejiang. Tilsvarende vil det også være viktig å avklare interessene med Utenriksdepartementet og Innovasjon Norge. 

5. Spørsmål fra Ingeborg Steinholt, Rødt - Likebehandling av fravær i vgs

1. august i fjor ble den mye omtalte fraværsgrensa i videregående skole innført. Over 10% fravær kan føre til manglende karaktergrunnlagt i et fag, og dermed stryk. 
 
I retningslinjene fra Utdanningsdirektoratet står følgende: 
”Alt fravær(...), uavhengig av grunn, skal i utgangspunktet telle med (...).
Hvis eleven er borte på grunn av en rettighet de har etter opplæringsloven er det ikke fravær. 
 
Det er for eksempel 
  • rådgivning på skolen
  • utredning med PP-tjenesten og Statped
  • organisert studiearbeid som er avtalt med faglærer i forkant
  • elevrådsarbeid o.l. som er godkjent av skolen
  • avtalt samtale med rektor eller andre ansatte
 
Elevene kan likevel få halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter, hvis han eller hun kan dokumentere at fraværet utover 10 prosent kommer av
  • helse-og velferdsgrunner
  • arbeid som tillitsvalgt
  • politisk arbeid
  • hjelpearbeid
  • lovpålagt oppmøte
  • representasjon i arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå, f.eks. idrett eller kultur”
 
Vi har blitt fortalt at det på Bodø videregående er en egen ”ballklasse" med elever som spiller på Glimt og BHK. Disse elevene skal ha en egen avtale med NFK, som blant annet gir gyldig fravær ved fotballeir  på La Manga i Spania. Jeg går ut fra at argumentasjonen for at dette skal godtas finnes i siste punkt i den relative unntakslista, altså at eleven representerer i et arrangement innen idrett på høyt nivå. 
Rødt mener det er viktig at skolen legger til rette for at elever driver med aktiviteter ut over tradisjonell skole, og at det er mulig å kombinere for eksempel idrett på høyt nivå med å fullføre videregående. 
Det er derfor synd at andre aktiviteter ikke behandles likt. Omtrent på samme tid som enkelte elever fikk godkjent fravær for å reise til La Manga fikk nemlig to andre elever ikke godkjent fravær for å reise på Mental Helse Ungdom sitt landsmøte i Oslo. 
Mitt spørsmål til fylkesrådet blir derfor:
 
  • Er fylkesrådet enig i at det er riktig åikke godkjenne nasjonale samlinger i organisasjoner som MHU som gyldig fravær?
  • Hvordan kan fylkeskommunen sikre at ungdommer behandles likt når det gjelder fravær, uavhengig om det er idrett eller organisasjonsarbeid på nasjonalt plan det er snakk om?
     

Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen svarer:

Det nasjonale regelverket i forskrift og rundskriv for hvilke forhold som skal kunne gi dokumentert fravær, er detaljert og spesifikt og Nordland fylkeskommune, som andre fylker, må følge dette lojalt.


Først en avklaring i med tanke på representantens sammenligning av aktiviteter. Elevene ved Bodø videregående skole - som det henvises til i spørsmålet - har søkt og kommet inn på et opplæringsløp etter avtale mellom skoleeier og et par klubber. Avtalen sikrer at elevene får et forsvarlig skoletilbud i tråd med regelverket - også fraværsreglene - , men det er noe mer fleksibelt enn ordinært undervisningstilbud, der ballspill naturlig inngår som en større del av skoledagen.


Så til utfordringen med likebehandling av fravær i forbindelse med forskjellig engasjement og nasjonal deltakelse.


Fylkesordfører, I det reglementet som foreligger har ikke nasjonale myndigheter åpnet for at deltakelse i den type foreningsarbeid som representanten fra Rødt nevner, skal gjelde som dokumentert fravær. En rask forespørsel til et par andre fylkeskommuner viser samme tolking som det er gjort i Nordland.


Når det er sagt er det et dilemma mellom målet om økt tilstedeværelse og gjennomføring og ønske om ungdoms samfunnsengasjement.


Den nye fraværsgrensa, tolkning av forskrift og gjennomgang av Utdanningsdirektoratets rundskriv og veiledninger har vært tema på rektormøter helt siden bestemmelsen kom våren 2016. Likeledes har alle skoler hatt temaet oppe på planleggingsdager, fellesmøter og avdelingsmøter.


Mange nye spørsmålsstillinger har dukka opp underveis, og utdanningsavdelinga har hele tida fulgt opp skolene og rektorer med veiledning i vanskelige tvilstilfeller.


Jeg er kjent med at problemstillingen vil også bli diskutert i Forum for fylkesutdanningssjefer i mars.


Inntil videre må vi nøye oss med at rektor er gitt et rom for å utvise individuelt skjønn dersom man finner at udokumentert fravær mellom ti og femten prosent gir urimelige utslag. I så fall kan rektor bestemme at det allikevel skal settes karakter dersom vurderingsgrunnlaget ellers er tilstrekkelig.


Arbeid og møter som elevtillitsvalgt, politisk arbeid og deltakelse i politiske ungdomsorganisasjoner og idrett og kultur på nasjonalt nivå gir grunnlag for dokumentert fravær, mens fravær i forbindelse med møter og arrangement i andre typer ungdomsorganisasjoner eller ideelle organisasjoner ikke er nevnt. Dette er et misforhold som fylkesrådet ønsker å trekke inn når fraværsgrensa og praktiseringa av regelverket skal evalueres. 
 

 6. Spørsmål fra Beate Bø Nilsen, H - Busskutt for elever i videregående skole i Bodø

I Bodø Nu 14. februar kunne man lese at Nordland fylkeskommune ønsker å endre busstilbudet og samtidig endre start-og sluttidspunkt for skoletilbudet i Bodø.
Over 3.000 lærere og elever berøres når fylkesrådet skal kutte i bussavgangene om morgenen. Som et resultat av det planlagte kuttet må elever og lærere på videregående forskyve skoledagen sin, med de konsekvenser det får for dem.
Fylkeskommunen skal spare penger og for tre uker siden fikk elever og lærere beskjed om at fylkesrådet har bestemt at skoledagen deres skal forskyves med 25 minutter, slik at vi begynner på skolen klokka 08.35 i stedet for klokka 08.10.
Endringen berører både de 2.500 elevene ved Bodø og Bodin videregående skole, samt de flere hundre ansatte ved skolene. Ved Bodin videregående endres starttidspunktet med 20 minutter, til klokka 08.30. Fylkeskommunen vil spare cirka tre millioner kroner på dette tiltaket.
 

Dette gir flere uheldige konsekvenser både for lærere og elever:
Hybelboere som skal med hurtigbåt og ferge kommer senere hjem i helgene
Skaper dårligere koordineringer for elever og ansatte som pendler med tog til/fra Fauske
Står svakere for å ha en deltidsjobb
Må endre på organisert fysiske aktiviteter og treningsøkter
Kan ikke være med på skolefrokosten
Ansatte har problemer med å rekke barnehage pga. sen avslutning og rushtrafikk
 

Samferdselssjef Odd Steinar Åfar Viseth hos Nordland fylkeskommune sier at kuttene ikke er økonomisk motiverte og at man skal sørge for at det blir bedre plass på bussene på morgenen. Derfor endrer vi starttidspunktet for skolen fra høsten av. Endringene blir ikke avlyst.
Man kan trekke paralleller til næringslivet og lure på om neste skritt for Nordland fylkeskommune er å få endre arbeidstidsmønstret i Bodø for å fylle bussene bedre.
Elever og ansatte har fått informasjon om at det skal spares tre millioner mens Nordland fylkeskommune sier at det ikke er økonomisk motivert.
Hvis endringene i bussrutetilbudet ikke er økonomisk motivert, hvorfor velger man å gi endringer som får så store negative konsekvenser for elever og ansatte?
 
 

Fylkesråd for samferdsel Willfred Nordlund svarer

I forbindelse med økonomiplan 2016 – 2019 vedtok Fylkestinget å starte et arbeid med å endre starttidspunkt for de videregående skolene i Bodø. Målet med dette arbeidet er å sikre en bedre ressursbruk og utnyttelse av materiellet på bybussene i Bodø. I dag sammenfaller skoletransporten morgen og kveld for en stor del med ordinær rushtrafikk knyttet til arbeidspendling. Dette medfører at det blir behov for et stort antall busser og sjåfører innenfor et kort tidsrom, spesielt på morgenen.


Ved å flytte starttidspunkt for de videregående skolene strekkes de største trafikktoppene lenger ut. Målet er altså å legge til rette for at bruken av bybussene spres mer ut over dagen.


Fylkestinget fattet sitt vedtak i desember 2015. Det har vært en god prosess med skoleledelsen, som har hørt sine ansatte og elever. Spørsmålsstilleren påpeker en del utfordringer som følge av endret klokkeslett. Utfordringene er kjent for Fylkesrådet, og flere av disse har allerede funnet sin løsning.


Det arbeides fortsatt med å finne smidige og gode løsninger på flere punkter. Blant annet gjelder dette tilpasninger av ruteavganger i forbindelse med helgependling og timeplaner. 


Fylkesrådet mener dette medfører god ressursutnyttelse og et mer robust kollektivsystem uten at det blir en uforholdsmessig belastning for elevene.

Fant du det du lette etter?