OT / NAV. Alternative former for videregående opplæring

Ungdomsrett 

Studieforberedende

Strukturkartet viser hvilke utdanningsprogram som gir studiekompetanse.  I tillegg kan en gå VG 1 og VG 2 yrkesfag og et påbyggingsår. Alle som har fått fagbrev i 2014 eller seinere har rett til et års påbygging for å få generell studiekompetanse.

Yrkesfaglig utdanning

Strukturkartet viser hvilke sluttkompetanser de forskjellige utdanningsprogrammene fører til .

  • Fag- svennebrevbrev

Figuren under viser forskjellige alternativer som fører fram til fag- svennebrev.

Klikk for stort bilde

 

 

 

 

 

  • Lærling

Dersom du tar sikte på å avlegge fag- eller svenneprøven i et lærefag, kan du inngå lærekontrakt med en lærebedrift. Da er du lærling. Det «vanlige» er to år i skole og to år i bedrift. De to årene i bedrift teller som ett år opplæring. Det andre året er verdiskapning. Disse årene går samtidig (opplæring og verdiskapning). Lærlinger skal oppfylle alle målene i læreplanene for Vg 1, VG 2 og VG 3/ opplæring i bedrift. Når en går opp til fagprøven kan en søke om dispensasjon for stryk i inntil to fellesfag. Se vekslingsmodeller for andre varianter.

  • Lærekandidat

Dersom du tar sikte på en mindre omfattende prøve enn fag-/svenneprøve, en kompetanseprøve, kan du inngå opplæringskontrakt med en lærebedrift. Da er du lærekandidat.

Hvis det i løpet av læretiden viser seg at du likevel kan oppnå yrkeskompetanse, kan opplæringskontrakten, etter samtykke fra fylkeskommunen, endres til ordinær lærekontrakt med fag- / svennebrev som mål.

Lærekandidater som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Hvis det er behov for det, kan opplæringstiden utvides med inntil to år. Behovet for spesialundervisning og eventuelt utvidet opplæringstid må være bekreftet i en sakkyndig vurdering fra PPT. Det skal utarbeides en individuell opplæringsplan for spesialundervisningen.

  • Praksisbrev

Opplæringen til praksisbrev er en forsøksordning innenfor videregående opplæring, og en videreføring av lærekandidatordningen. I utgangspunktet er den åpen for alle, men den er særlig rettet mot deg som etter avsluttet grunnskole ønsker en mer praktisk opplæring og som vil kunne ha nytte av å arbeide mot et nærmere mål enn fag-/svennebrev etter fire års opplæring.

Forsøksordningen med praksisbrev tar utgangspunkt i midlertidige forsøkslæreplaner som er utarbeidet på basis av de ordinære læreplanene for fagene. Opplæringen tilrettelegges med vekt på praktisk opplæring, hovedsaklig i bedrift, og gir deg mulighet til å:

                - avlegge en kompetanseprøve etter to års opplæring

                - oppnå et praksisbrev som dokumentasjon på en yrkeskompetanse som arbeidslivet

                  vil kunne nyttiggjøre seg

                - oppnå yrkestittelen kandidat i et lærefag

Dersom du ønsker det, kan du senere fortsette opplæringen og oppnå full kompetanse i faget ditt i løpet av ordinær opplæringstid.

I tillegg til opplæring i et lærefag skal du ha yrkesrettet opplæring i fellesfagene norsk, matematikk og samfunnsfag. I disse fagene får du ordinær vurdering.

Opplæringen til praksisbrev følger i hovedsak lov- og forskriftsbestemmelser for lærekandidater. Dette innebærer bl.a. at lærebedriften må godkjennes, det skal tegnes en opplæringskontrakt som skal godkjennes, og du får samme rettigheter og plikter som en lærekandidat.

Forsøkslæreplanene for praksisbrev er foreløpig utviklet for noen få fag. Du finner oversikt over disse og nærmere informasjon i artikkelen Praksisbrev – Lokale forsøkslæreplaner www.udir.no.

  • Vekslingsmodeller

Meld. St. 13 (2011 – 2012) Med vekslingsmodell menes et løp der opplæringen er organisert i mindre enheter med korte, vekselvise perioder i henholdsvis skole og bedrift. Det bør kunne prøves ut ulike modeller for veksling. En måte å organisere opplæringen på kan være:

  • Første år: en dag i uken i bedrift og fire dager på skole
  • Andre år: to dager i uken i bedrift og tre dager på skole
  • Tredje år: tre dager i uken i bedrift og to dager på skole
  • Fjerde år: fire dager i uken i bedrift og en dag på skole

En annen modell kan være en veksling gjennom året mellom noen uker i skole og noen uker i bedrift. Vekslingen kan starte fra det første året i videregående skole, eller opplæringen kan starte med Vg1 helse- og sosialfag på skole som i dag etterfulgt av tre år i en vekslingsmodell.

Vekslingsmodellen har flere fordeler i tillegg til de nevnte. Den integrerer opplæring i skole og bedrift på en bedre måte enn dagens modell og gjør det lettere å se dem i sammenheng. Oppdeling i mindre enheter vil også kunne gjøre det lettere å organisere opplæring for voksne med utgangspunkt i realkompetanse og rett til tilpasset opplæring. Dette forutsetter gode ordninger for realkompetansevurdering. Modellen gir også bedre muligheter til å kombinere jobb og utdanning siden opplæringen er organisert i mindre enheter.

  • Yrkeskompetanse

Opplæring i de fagene som ikke hører inn under lærefagene, fører fram til yrkeskompetanse uten fag- eller svennebrev. For eksempel har en helsesekretær yrkeskompetanse uten fag- eller svennebrev.

Yrkesutdanningen er lagt opp som tre års opplæring i skole, ofte med innlagte praksisperioder.

Voksenrett

Se opplæringslovens §4.3. Søknader om voksenopplæring skrives på www.vigo.no . Husk at du må søke voksenopplæring og ikke videregående skole. Du må søke om en bestemt sluttkompetanse f. eks generell studiekompetanse eller sveiser. Skriv hva du har av fullført og ikke fullført utdanning, hva du har av arbeidserfaring, kurs og sertifikater.

  • 23/5

Fyller du 23 år eller mer det året du skal søke om opptak til høyere utdanning, kan du kvalifisere deg på grunnlag av 23/5-regelen.

 

For å få generell studiekompetanse gjennom 23/5-regelen må du oppfylle tre vilkår:

  1. Du må fylle 23 år eller mer det året du søker om opptak.
  2. Du må dokumentere at du har fullført og bestått alle de seks studiekompetansefagene.
  3. Du må dokumentere minst 5 års arbeidspraksis og/eller utdanning.

Hvis du oppfyller vilkårene, kan du bli poengberegnet etter 23/5-regelen, selv om du har generell studiekompetanse på et annet grunnlag.

  • Praksiskandidat

Praksiskandidatordningen er en ordning for personer som kan dokumentere lang og allsidig yrkespraksis. Praksiskandidatordningen er derfor ikke en opplæringsordning, men en rett til å melde seg til fag- eller svenneprøve uten opplæring i skole og læretid i bedrift.


Fant du det du lette etter?