Øyenvitnefortelling fra Falstad fangeleir.

Klikk for stort bilde

”Hvis du kommer med livet herfra, må du hilse hjem”. En Falstad-fange forteller i dette intervjuet om sitt møte med de involverte i Majavatn-affæren under annen verdenskrig.

Klikk for stort bilde

 
Høsten 1942 ble en mørk tid for motstandsbevegelsen i Nordland. Trefningen mellom norske motstandsfolk og okkupasjonsmakten på Tangen gård ved Majavatn, kjent som Majavatn-affæren, førte til en opprulling som satte motstandsarbeidet langt tilbake. Fra sent 1941 var store mengder våpen blitt sendt fra Storbritannia til Helgeland, i håp om at motstandsgruppene skulle være klare til å støtte en alliert invasjon. Denne invasjonen kom imidlertid aldri, og utpå sommeren begynte tyskerne å komme på sporet av motstandsbevegelsens aktiviteter. Noen arrestasjoner ledet dem til et nedgravd våpenlager på Tangen gård. Her var det trefningen med motstandsfolkene fant sted 6. september 1942. Motstandsfolkene klarte å rømme, men de neste dagene ble det foretatt en rekke arrestasjoner. 23 mann innblandet i Majavatn-affæren ble dømt til døden etter summariske rettssaker, og henrettet i Falstadskogen 8. og 9. oktober 1942.
 
 
 
Jendal Antonsen (født 1916 i Lavangen) ble arrestert sommeren 1942 for å ha deltatt i illegalt arbeid. Senere satt han som fange både på Falstad og på Grini. Til Falstad kom han i september 1942 sammen med en gjeng fra Sydspissen fangeleir i Tromsø, og sammen med fangene fra Majavatn ble de utsatt for straffeeksersis. Antonsen kom i prat med en av Majavatn-karene, og fikk vite hvor alvorlig situasjonen var for dem. Hvis du kommer med livet her fra må du hilse hjem. Han hadde en anelse om hvilken vei det bar.   Antonsen forteller også om hva han så morgenen da noen av de dømte i Majavatn-affæren ble skutt: "Det kom en kar med et hvitt laken som var rødt av blod. Så jeg spurte ham: Hvem er det som har blødd sånn?'. Da fortalte han at det var en av de dødsdømte som hadde prøvd å ta sitt eget liv i natt   Jendal Antonsen har fortalt om sine opplevelser under krigen i boken Vår ukjente krigshistorie (NorTrykk Narvik, 1995).
 
Intervjuet er hentet fra forfatteren Dag Skogheims arkiv. Skogheim har gjennom et langt forfatterliv drevet omfattende innsamling av dokumentarisk materiale. Motivene har særlig vært hentet fra Nord-Norge; Arbeiderbevegelsen, felttoget i 1940 og tuberkulosen. Materialet er formidlet i dokumentarbøker og er brukt som bakteppe i flere romaner. Dag Skogheim har gitt mesteparten av sitt dokumentariske materiale til Arkiv i Nordland.
.