Magasinet for alle - folkeopplyser og samfunnsdanner

Arbeidermagasinet - forside 1928 - Klikk for stort bildeArbeidermagasinet - forside 1928 Blant arkiver etter bedrifter, organisasjoner og personer dukker det ofte opp samlinger av bøker og magasiner. En slik samling fikk Arkiv i Nordland fra Kai-Frode Solbakk fra Valnesfjord som avleverte nærmest en komplett samling av ArbeidermagasinetSenere endret det navn til Magasinet For Alle. Men på folkemunne var det Magasinet. Samlingen har han arvet etter sin historieinteresserte far, Harald Solbakk.

Arbeidermagasinet ble utgitt i perioden 1927 til 1970.Magasinet for alle, med en reportasje om fotograf Sven Hornell på Værøy-besøk - Klikk for stort bildeMagasinet for alle, med en reportasje om fotograf Sven Hornell på Værøy-besøk  Selv om initiativtakerne var medlemmer av Norges kommunistiske parti, var målet med magasinet å utgi et «upolitisk underholdningsblad for arbeidsfolk».

Ifølge forfatteren Bjørn Tore Pedersen var Magasinet annerledes enn de andre ukebladene. Det var mer enn bare underholdning. Magasinet var opplysning om samfunn, natur og mennesker. Arbeidermagasinet var et enestående fenomen i vår kulturhistorie som folkeopplyser og samfunnsdanner.

 

Et av målene til Arbeidermagasinet var å formidle litteratur og kunst til arbeiderklassen. Dette gjorde de gjennom å gi unge og ukjente utøvere mulighet til å publisere i bladet. Gjennom de årene som magasinet eksisterte fikk mange lesere sitt første møte med forfattere og kunstnere som senere skulle bli blant de store i Norge. Dette gjaldt forfattere som Arnulf Øverland, Alf Prøysen og Halldis Moren Vesaas.

Flere av kunstnerne som illustrerte Magasinet sto bak flere kjente tegneseriefigurer. Anders Bjørgaard tegnet serien om Jens von Bustenskjold fra 1927 til 1962, mens Bjarne Reitan tegnet serien som omtales som Norges første tegneserie: «Sjur Sjursen vil bli kapitalist». Arbeidermagasinet spilte dermed en viktig rolle for utviklingen av kulturen for norske tegneserier. Magasinet ble også Kaare Espolin Johnsons arena. De første illustratørene hadde dårlig kunnskap om landsdelen, noe som gjenspeilet seg i deres tegninger. Dette i motsetning til Espolin som skulle bli en av Nord-Norges kunstnerbautaer gjennom sine skildringer av Nord-Norge gjennom sine bilder. Kaare jobbet som illustratør i Arbeiderbladet fra 1931 til 1952. I denne perioden laget han mer enn 500 illustrasjoner og forsider for magasinet. Ifølge forfatteren Eivind Berggrav kom Espolin til å få stor betydning for forståelsen av Nord-Norge.

Forside fra mai 1945 - av K.Espolin Johnson - Klikk for stort bildeForside fra mai 1945 - av K.Espolin Johnson Etter hvert som det begynte å komme fortellinger til magasinet fra Nord-Norge ble behovet for illustratører som kunne skildre kulturen og de utfordringene menneskene slet med nordpå stadig viktigere. Denne tegneren fant de i Kaare Espolin Johnson. Berggrav beskriver Kaares inntreden i Arbeidermagasinet på følgende måte:

«Men så kom Kaare Espolin Johnson inn i bladet med sitt veldige alvor, og laget det virkelig nordnorske bilde … (h)an tegnet som om han befant seg i båten, med sydvest, oljehyre og blodslit i storm, kav og stille».

Kaare Espolin ble ifølge Berggrav Magasinets nordnorske sjel.

Bjørn Tore Pedersen beskriver betydningen Magasinet hadde på Kåre Espolin Johnson i sin bok om Arbeidermagasinet som kom ut i 2016. Dette poengterte Espolin dette med ordene

 «- Det var der vi ble til.»

Arbeidermagasinet er en god kilde til å få innblikk i en viktig side av vår kulturhistorie. Gjennom Magasinet ser vi hvordan nye unge forfattere, illustratører og kunstnere som slapp til i bladet utviklet seg og senere kom til å sette sitt preg på norsk kulturliv. Bladet sin storhetstid var på 30-tallet med et opplag på 72.000 i 1934. Bladet gikk inn som følge av økt konkurranse og opplagssvikt i 1970. Arkiv i Nordland har de fleste utgavene av Arbeidermagasinet fra perioden 1928 – 1970. 

 

 

Arbeidermagasinet/Magasinet for alle 1933 - Klikk for stort bildeArbeidermagasinet/Magasinet for alle 1933 Arkiv i Nordland Magasinet for alle - siste utgave i 1970 - Klikk for stort bildeMagasinet for alle - siste utgave i 1970 Arkiv i Nordland

   

Kilder:

Norsk biografisk leksikon: Espolin Johnson

Lill Sæther, Kaare Espolin Johnson og Arbeidermagasinet, Arbeiderhistorie 2007

Eivind Berggrav, Magasinet – Bladet som skapte kulturhistorie

Bjørn Tore Pedersen, -Det var der vi ble til- Arbeidermagasinet som folkeopplyser og samfunnsdanner.

Wikipedia, artikkel om Arbeidermagasinet.

Publisert av Solveig Lindbach Jensen. Ansvarlig Ketil Jensen. Sist endret 24.01.2017 11:22
  • {{sprak.SprakNavn}} {{sprak.SprakNavn}}
{{sprakVariabler[s.stegnavn] }}
Krever innlogging: {{skjemainfo.SkjemaNavn}}
  • {{sprakVariabler[innlogging.InnloggingsTekst]}}

{{sprakVariabler["LoggInnEpost"]}}
*Feil brukernavn eller passord. Vennligst prøv igjen.
*Brukernavn kan ikke være tom
*Passord kan ikke være tom

{{sprakVariabler["GlemtPassordTekst"]}}

*Epostadressen er ikke registrert
vennligst vent...

Du vil straks motta en e-post med kode. Trykk på lenken i e-posten for å gå videre i prosessen

{{sprakVariabler["NullstillPassordTekst"]}}

Du vil snart motta en e-post med informasjon om aktivering av brukerkontoen din. Trykk på lenken i e-posten for å gå videre i prosessen

Kontoen din er nå aktivert, trykk på knappen under for å gå videre.

Aktiveringslenken du har trykket på er ikke lengre gyldig

  • {{sprak.SprakNavn}} {{sprak.SprakNavn}}
Fant du det du lette etter?
 
Login for redigering