«Læreren gives adgang til at anvende legemlig tukt,..»

I arbeide med å ordne et privatarkiv kom Arkiv i Nordland over en rekke kommunale arkivstykker. Blant disse var det korrespondanse til Bodø landlige Skolestyre. Ved nærmere undersøkelse viste det seg at det var referat fra kretsmøte for Frostmo og Valnes skolekrets datert 1892. I referatet står det skrevet «Læreren gives adgang til at anvende legemlig tukt, med ris, uden at tilkalde nogen af Tilsynsutvalget, efter at vedkommende Barn er advaret, men advarselen ikke bærer Frukt, og Læreren har forvisset sig om at vedkommende er rette Ophavsmand til uordenen.»

Utsnitt fra møtereferat, Bodø skolestyre 1892 - Klikk for stort bildeUtsnitt fra møtereferat, Bodø skolestyre 1892

Avgjørelsen ble enstemmig besluttet av Frostmo skolekrets, mens det var en person som stemte mot forslaget ved Valnes. Det fikk ingen betydning for utfallet. Det var i denne perioden det enkelte skolestyre eller kirkesogn som bestemte hvorvidt det skulle være tillatt med bruk av spanskrør eller ris i skolen. De fleste tillot slikt. Forskjellen fra tidligere var at læreren ved denne avstemmingen ikke behøvde å tilkalle medlemmer av tilsynsutvalget for å overvære straffen. Læreren fikk en sterkere posisjon og fikk større makt til å avstraffe barna. I senere korrespondanse viser det seg at skolestyret støttet avgjørelsen om denne endringen, men de legger til noen begrensninger for straffen «Dog maa ikke denne tildeles med Kjep, Tamp, med Slag i Hovedet eller med andre for Helbreden skadelige Straffemidler.»   Utsnitt fra møtereferat, Bodø Skolestyre 1892 - Klikk for stort bildeUtsnitt fra møtereferat, Bodø Skolestyre 1892

Ved innføring av en ny skolelov i 1889 ble det pålagt skolene å føre protokoll over fysisk disiplinering av barna. Det ble også påbudt at det skulle være to personer til stede ved fysisk avstraffelse. Valnes og Frostmo krets måtte da gå tilbake på vedtaket om at læreren alene  kunne gi barna fysisk avstraffelse. Ved Arkiv i Nordland har man ikke kommet over slike straffeprotokoller som skolene ble pålagt å skrive. Vi har derfor ingen oversikt over hva barna ble straffet for, men det er sannsynlig at de ble straffet av samme grunner som ved andre skoler i landet. Ved IKA Kongsberg oppbevares tre straffeprotokoller.[1] Det man kan se der er at elevene ble straffet for brudd på regler med henhold til skolearbeid og oppførsel. Blant annet hvis elevene var for sein, hadde ugyldig fravær, var urolige, hadde glemt noe eller ikke hadde gjort skolearbeid sitt. Det er lett å forestille seg at for eksempel dysleksi, ADHD og vansker i hjemmet kunne være medvirkende til at elevene ble utsatt for legemlig tukt i skolen.  

Holdninger ovenfor barn var svært annerledes enn de er i dag. Det var flere årsaker til at fysisk avstraffelse av barn ble ansett som greit. Noen begrunnet det med ord fra bibelen, mens andre mente at manglende vett hos barn gjorde det nødvendig å gi dem fysisk avstraffelse da de ikke kom til å forstå bare ved hjelp av ord. Utover 1900-tallet ble klimaet mer liberalt og man gikk i stadig større grad vekk fra fysisk avstraffelse av elevene. I straffeprotokollene fra Vestfold kan man se at det ble stadig færre fysiske avstraffelser utover 1920-årene. De første årene av 1930-tallet var det nesten ingen slike avstraffelser. I 1936 ble legemlig avstraffelse av elever gjort ulovlig.  

 

Artikkelen er basert på korrespondanse fra Frostmo og Valnes skolekrets og på heftet «Straff i skolen» utgitt av IKA Kongsberg.

Fant du det du lette etter?