Du er her:

Handelsstedsarkivene i Salten og Lofoten er nominert til Norges Dokumentarv.

Handelsstedsarkivene belyser opphavet til tørrfiskeksporten som er Norges største og mest betydningsfulle økonomiske virksomhet gjennom tidene. 

Svolvær - Klikk for stort bildeSvolvær AB Wilse / Norsk Folkemuseum

 

De nominerte arkivene har tilknytning til lofotfisket og fiskehandelen fra 1801 frem til 2003, og belyser dermed de seneste hundreårene av en tusenårig handel og eksporthistorie. Tørrfiskhandelen har utgjort store verdier og vært en grunnpillar i norsk økonomi. 

Til sammen er det hentet over 200 hyllemeter med arkivmateriale fra krambodskontorer og arkivlokaler i de 20 bedriftene de er skapte. De største arkivene kommer fra fire handelshus i Lofoten og Salten, hvorav tre er fredet: Nusfjord, Å og Kjerringøy.

De 20 arkivene forvaltes i dag av tre institusjoner: Museum Nord, Nordlandsmuseet og Arkiv i Nordland.

Sakrisøy 1924 - Klikk for stort bildeSakrisøy 1924 AB Wilse / Norsk Folkemuseum

 

Museum Nord:

• L.Bergs Sønner, Svolvær (1831-1980) ca 80 hyllemeter
• Lejrosen Fiskeguanofabrikk / Det Norske Fiskeguanoselskav AS (1856-1947) ca 4,5 hyllemeter

Nusfjord 1910 - Klikk for stort bildeNusfjord 1910 AB Wilse / Norsk Folkemuseum

 

 

Nordlandsmuseet:

• Arkiv nr 15: Kjerringøy , Bodø  (1801 – 1955) ca 30 hyllemeter
• Arkiv nr 18: O.S. Jæger, Handelsfirma, Selsøyvik (1834-1885) 0,1 hyllemeter
• Arkiv nr 23: Røsvik handelssted (1858-1933) ca 0,55 hyllemeter

Utsikt mot Å - Klikk for stort bildeUtsikt mot Å AB Wilse / Norsk Folkemuseum

 

Arkiv i Nordland:

• AS-08/155 S.H Ellingsen, Å i Lofoten (1825-1962) 59,5 hyllemeter
• AS-05/143 Bernhard Dahl, Nusfjord (1873-2003) 21,14 hyllemeter
• NA025 Gylseth & co, Sakrisøy (1884-1944) 6 hyllemeter
• NA031 Wulff Nilsen, Hamnøy (1880-1962) 2,1 hyllemeter
• NA125 Rolf Jentoft, Ballstad (1856-1960) 6,5 hyllemeter
• NA016 Arent Schønings sønner, Grøtøy (1824-1920) 3 hyllemeter
• NA032 Det Norske Guanoselskap AS (1856-1942) 0,45 hyllemeter
• NA095 AS Brettesnes (sildoljefabrikk) (1912-1960) 11,36 hyllemeter
• NA026 Gjert O Gabrielsen, Ånstad/Sørvågen (1884-1870) 0,8 hyllemeter
• NA027 Joh. Ludvig Johansen, Ramberg (1890-2004) 1,15 hyllemeter
• NA028 Ottar Statle, Mærvoll (1927-1950) 0,35 hyllemeter
• NA029 Brødrene Pedersen, Ballstad (1921-1970) 3,15 hyllemeter
• NA030 Johs. Johansen Vagle, Vestresand (1893-1964) 3,25 hyllemeter
• NA033 Langaas sønner AS, Sund (1928-1955) 0,15 hyllemeter
• NA036 Ragnvald Johnsens Sønner, Vestresand (1896-1976) 4,15 hyllemeter
• NA037 Lars Ellingsens eftf., Valberg (1875-1968) 6 hyllemeter
• NA047 Ragnar Riksheim, Valberg/Henningsvær (uordnet ca 45 hyllemeter)
• NA038 Øernes Telefonselskab, Reine (1898-1934) 0,25 hyllemeter

Fisk på kaia, Ballstad 1910 - Klikk for stort bildeFisk på kaia, Ballstad 1910 AB Wilse / Norsk Folkemuseum

 

De nominerte arkivene er de eneste bevarte skriftlige kildene fra Nord-Norge om tørrfiskhandelen med Europa. Til nå har tørrfiskhandelen stort sett blitt belyst gjennom arkiver i Bergen og Lübeck. I Bergen finnes Nordlandshandelsarkivene og i Lübeck er mye av hanseatenes arkiver bevarte. Nordlandshandelsarkivene er allerede tatt inn i Norges Dokumentarv.

Tørrfiskhandel i tusen år.

Tørrfisk er et naturprodukt som lages fremdeles. Framgangsmåten har vært den samme gjennom tusen år: Under Lofotfisket fiskes skrei (torsk) som sløyes og vaskes i sjøvann. Lever, rogn og hodet tas vare på til annen videreforedling. Fisken henges på hjell og tørkes av sol og vind fra mars-april til midten av juni. Da tas den ned og sorteres før den selges. Enda i dag blir det aller meste av fisken fra Lofotfisket videreforedlet som tørrfisk.

Forskning har vist at tørrfisk har vært en viktig eksportvare fra Nord-Norge til Europa minst siden tidlig middelalder. Tørrfisk var en tid en egen valuta i det norske skattesystemet.

Skrei 1910 - Klikk for stort bildeSkrei 1910 AB Wilse / Norsk Folkemuseum

 

Mektige handelsmenn og væreiere

Handelsmennene fikk sin sine handelsprivilegier sist på 1700-tallet og etablerte seg som mellommenn mellom fiskerne i nord og kjøpmennene i Bergen. Foruten fiskehandel drev handelsmennene med blant annet lokalhandel, gjestgiveri, brennevinshandel, jektefart, utredervirksomhet, kredittvirksomhet og rorbuutleie.

Handelsmennene bosatte seg på strategiske steder i Lofoten og langs leia. Her satte de opp sine bygninger på bygslet statsgrunn. Fra ca 1800 fikk de mulighet til å kjøpe både eiendommene de selv hadde bebygd og andre områder.

Gjennom oppkjøp av grunn fikk handelsmennene mye makt i og over sitt nærmiljø. I Lofoten ble handelsmennene etter innføringen av lofotloven av 1816 til mektige væreiere. Væreieren hadde monopol på all handel og virksomhet i fiskeværet. De eide grunnen i hele fiskeværet og kontrollerte hvem som fikk være husmann eller leilending der, og under hvilke vilkår. Husmannskontraktene styrte hvordan husmennene fikk drive jordbruk og dyrehold, og inneholdt ofte strenge bestemmelser om pliktig deltakelse i sesongarbeidet på hovedgården.

Væreierne styrte også over hvem som fikk leie rorbu, som var en betingelse for i det hele tatt å få fiske og levere fisk. Hver rorbu hadde et tilknyttet havområde fiskerne skulle fiske i. Fra 1786 var væreierne

Nessekongenes fall

Væreierne og handelsmennene som i første halvdel av 1800-tallet nærmest kunne regnes som konger i sine distrikt, ble i siste halvdel av 1800-tallet satt under press fra mange hold. Næringslivet ble friere, moderne bankvesen vokste frem, dampskipene inntok landsdelen, mobile fiskeoppkjøpere konkurrerte med bedre råvarepriser, sildefisket falt sammen og nedgangen i verdensøkonomien gav store utfordringer til nessekongene. Noen gikk overende, men mange klarte å omstille seg og driver fortsatt, men uten den samme maktposisjonen i lokalsamfunnet.

Henningsvær 1935 - Klikk for stort bildeHenningsvær 1935 AB Wilse / Norsk Folkemuseum

Fant du det du lette etter?