Du er her:

Fotografen og bygdeoriginalen Charles Ravn

Arkiv i Nordland mottok i 2011 mesteparten av fotosamlingen etter Charles Ravn (1889–1963). Denne består av i underkant av 10.000 negativer og åtte fotoalbum. AiN oppbevarer også 21 dagbøker som dekker perioden 1919–1935, samt like mange loggbøker med register over bilder fra 1920–1949. Ravn var selvlært som fotograf og dokumenterte i en årrekke menneskene og livet i Ballangen i Ofoten. Bildene er primært fra perioden 1920–1955 da han var eneste fotograf i området.

 

Her har Charles tatt et selvportrett foran huset sitt der han har dobbelteksponert bildet. Stigen, benken og steinen fungerte ofte som rekvisitter i portrettbildene hans - Klikk for stort bildeHer har Charles tatt et selvportrett foran huset sitt der han har dobbelteksponert bildet. Stigen, benken og steinen fungerte ofte som rekvisitter i portrettbildene hans

Fotografen Charles Ravn

C. Ravn må kunne sies å være en klassisk bygdefotograf i den forstand at han var den som ble tilkalt for å dekke små og store begivenheter i bygda og som utenom oppdragene gjorde en omfattende dokumentering av lokalmiljøet. Bildemotivene varierer mye og viser landskap, interiør, bebyggelse, skoleklasser og andre hendelser og markeringer lokalt som bryllup, begravelser og dåp. Det fins også bilder fra okkupasjonstiden, lokal industri samt av den samiske befolkningen i Ballangen på 1920-tallet, materiale som kan knyttes til andre arkiv i samlingen vår. Selv om størstedelen av bildematerialet dekker lokalområdet fins også en del materiale fra hans reiser til Narvik, Fauske og steder i Sør-Norge.

 

Det er en overvekt av portretter og landskapsbilder i samlingen. De fleste av bildene er tatt utendørs, trolig av praktiske og estetiske hensyn med tanke på lysforhold og tekniske begrensninger i utstyr. Basert på det foreliggende arkivmaterialet kan bildene deles inn i to hovedkategorier: oppdragsfotografi eller private bilder som han gjorde av egen interesse. Innholds- og stilmessig er det særlig tre områder som skiller seg ut. Han tok en stor mengde portretter, han dokumenterte viktige familiehendelser og feiringer i lokalmiljøet, og han hadde tidvis en reportasjepreget dokumentering av omgivelsene. Portrettene er ofte stedsspesifikke og gir samlet et visuelt inntrykk av menneskene som levde der og deres omgivelser. Denne praksisen stammer nok dels fra det at han manglet et ordentlig studio, men samtidig var det vanlig at fotografene måtte ut til folk for å fotografere dem der de var. Mange av portrettene stammer dog fra Charles sitt «studio» som altså var uteområdet utenfor huset hans. Her er det tre steder og rekvisitter som utmerker seg som særlig mye benyttet: en stein, en lang stige og en parkbenk. Disse vises alle på det dobbelteksponerte selvportrettet av Charles lenger opp.  I tillegg brukte han ofte en provisorisk bakgrunn som han hengte opp på husvegger, mellom trær og liknende.

 

Jacob Olsen med brud, 1923 - Klikk for stort bildeJacob Olsen med brud, 1923

 

 

 

Edvard Larsens gravferd, 1923 - Klikk for stort bildeEdvard Larsens gravferd, 1923

 

 

Bygdeoriginalen Charles Ravn

I tillegg til fotograferingen virket han blant annet som lokalhistoriker, slektsforsker og astrolog. Han utførte og en del oppgaver for lokalbutikken og hjalp til hos folk med hesjing og annet. Ravn var vitebegjærlig og interesserte seg for mange ulike fagfelt som filosofi, latin, medisin, okkulte vitenskaper, esperanto, stenografi med mere.

I dagbøkene skrev han ned ulike hendelser i nærmiljøet i Kjeldebotn og Ballangen. Disse inneholder kortfattede oppsummeringer som viser til hvilken dag det er og været den aktuelle dagen. Han nevner som regel en eller flere ting han har gjort og i tillegg om han har besøkt noen eller fått besøk. Enkelte år skriver han en kort årsoppsummering ved nyttår.

Dagbøker, 1919-1935 - Klikk for stort bilde

 

 

Dagbøker, 1919-1935 - Klikk for stort bildeDagbøker, 1919-1935

 

 

Den eldste av de 21 dagbøkene som oppbevares hos AiN er fra 1919 og dekker perioden 1. mars til 30. juni, og starter slik:

 

1.       341. 10933.

Syd, sydøst storm med mye snøfokk. Mellom 2 og 3 minusgrader. Har lest og skrevet og vært en tur hos E.J. Dahl og på ekspedisjonen.

 

Han startet ofte med beskrivelse av været og så litt om hvem han hadde møtt eller hva han hadde jobbet med, sjelden mer enn to – tre linjer tilsammen. Hva han velger å skrive om og hvor mye han skriver varierer gjennom de 16 årene vi får et innblikk i livet hans. Som helhet gir dagboknotatene likevel et visst inntrykk av hvordan han levde sitt liv i Ballangen. De sier noe om hvem han omgikk, når han arbeidet og når han var i produktive faser. De antyder det tidvis var trange tider økonomisk, viser hans vekslende sinnstilstander og refererer til ytre forhold og hendelser som påvirket ham eller omgivelsene. De nevner også en god del sambygdinger i korte ordelag, spesielt ved store hendelser som fødsel, dåp og død, og dagbøkene kan som bildematerialet være en kilde til informasjon om Ballangen og Ofoten i denne perioden.

 

Et av de mer spesielle trekkene ved Ravn er at han telte dagene i sitt liv og i tillegg hadde en egen telling av antall dager fra forrige fødselsdag. Dagboknotatene for 23. mars i 1932 er registrert med følgende siffer: «23 – 366 – 15701». Det første tallet i rekken refererer til den aktuelle dagen den måneden – altså 23. mars. 366 refererer til hans egen årskalender og viser antall dager siden han sist hadde fødselsdag. Ravn ble født 23. mars 1889, og siden det var skuddår i 1932 inneholder året «hans» 366 dager. 15701 viser til antall dager Ravn nå har levd. Neste dag er registrert med «24 – 1 – 15702». Det viser til at det er 24. mars og første dag i hans nye år, og at han nå er i sin dag nummer femten tusen sju hundre og to.

 

Utsnitt fra en av dagbøkene - Klikk for stort bilde

 

Ravn levde alene på småbruket sitt de siste 30–40 årene av livet sitt. Selv om han hadde et nettverk rundt seg og hadde sine prosjekter så kan det se ut til at han ikke alltid var like fornøyd med tilværelsen sin. Enkelte steder i dagbøkene bruker han stenografi for å skjule innholdet i det han skriver. Basert på det øvrige innholdet er det sannsynlig at han her skrev om enkelte personer i området som han hadde følelser for.

 

Selvportrett - Klikk for stort bildeSelvportrett

 

Da Charles Ravn døde i 1963 ble fotosamlingen kjøpt av en mann i lokalmiljøet. Noen uker etter Ravns død ble dagbøkene hans funnet i fjæra i Kjeldebotn og disse kom etter hvert sammen med bildematerialet. Bildene gikk i arv og ble tatt vare på av kjøperens sønn. 48 år etter fotografens død ble samlingen deponert hos Arkiv i Nordland der de så ble lagret, registrert og digitalisert.

 

Samlingen gir et viktig innblikk i et levd liv i Ofoten fra 1920 til 1950-tallet. Selv om katalogmaterialet ikke er komplett utgjør dette likevel en rikholdig kilde for historikere og slektsforskere som leter etter materiale fra området i denne perioden.

Fant du det du lette etter?