Arbeiderkamp i Sulitjelma

Logo Sulitjelma Gruber - Klikk for stort bilde

Det var i 1907 i Sulitjelma det skjedde, hendelsen som regnes som gjennombruddet for fagbevegelsen i Nord-Norge. 

I 1858 ble det funnet kobber- og svovelkis i området og en begrenset undersøkelsesdrift startet. Det var først da svenske industriinteresser i 1887 sikret seg rettighetene til forekomsten at gruvedrift fikk et større omfang. Sulitjelmasamfunnet utviklet seg raskt fra å være et dalføre med noen få gårdsbruk til å bli et av norges største industrisamfunn. Allerede i 1905 syselssatte gruveselskapet Sulitjelma Aktiebolags Gruber rundt 1500 arbeidere.

 

Ved etableringen av et industrisamfunn av en slik størrelse ble det relativt raskt konflikter mellom arbeidere og ledelsen i gruveselskapet. I perioden 1894 til 1904 er det registrert minst syv streiker og hele 74 arbeidere ble oppsagt som følge av disse. Dette var adhoc-aksjoner som ikke var i regi av noen fagforening. Ledelsen i gruvene arbeidet aktivt i mot de sosialistiske strømningene som rådet på begynnelsen av 1900-tallet. De så på fagforeninger som en trussel mot selskapet. I Sulitjelma ble derfor agitasjon og tilløp til å danne fagforeninger effektivt stoppet. Gruveselskapet eide i praksis alt i Sulitjelma - hus, vei, grunn og transportmidler. Agitatorer som ønsket å få på plass fagforeninger var ikke ønsket. Her var det selskapets lov som gjaldt og agitatorer som ønsket å komme dit for å spre det sosialistiske budskap ble enten avvist eller jaget fra industristedet.Svartebok (oversikt over uønskede arbeidstakere) fra arkivet etter Sulitjelma gruver - Klikk for stort bildeSvartebok (oversikt over uønskede arbeidstakere) fra arkivet etter Sulitjelma gruver

 

 

Fagorganiseringen i Nord-Norge gikk tregt i forhold til andre deler av landet. Forløperen til Norsk Arbeidsmandsforbund var dannet allerede i 1894 av en rekke foreninger i Sør-Norge. På begynnelsen av 1900-tallet ble presset for organisering nordpå stadig sterkere. Agitatorer var aktive i landsdelen og spredte budskapet. Arbeidere kjente nå i større grad enn tidligere til ideene. Kjente agitatorer som Hans Berntsen og Kata Dahlstrøm forsøkte å komme seg til Sulitjelma på tross av at gruvesselskapet forbød denne type virksomhet. En av dem som var der rundt århundreskiftet var Helene Ugland. Hun ble smuglet inn i til Sulitjelma nattestid og greide å holde flere foredrag i brakker og gruveganger før hun ble oppdaget av ledelsen og jaget derfra.

 

Kampen om kontrollmerket

Slavemerket (bildet fra Sulitjelma historielag/Sulisavisa.no) - Klikk for stort bildeSlavemerket (bildet fra Sulitjelma historielag/Sulisavisa.no) Organisering av arbeiderne lot seg ikke stoppe og gjennombruddet kom i 1907. Den utløsende årsak ble kampen om kontrollmerket. Gruveselskapet bestemte at det fra januar 1907 skulle innføres et nytt system for å kontrolere at arbeidstiden på 10 timer ble overholdt i gruvene. Når arbeiderne gikk inn i gruva skulle de ta på seg et støpt blymerke med nummer på. Merket skulle leveres tilbake når de kom ut av gruva. Arbeiderne var rasende på innføringen av merket, som av arbeiderne ble kalt for slavemerket. I flere år hadde grueselskapet  motarbeidet tilløp til organisering, og nå var begeret fullt. Da 120 arbeidere ved Charlotta Gruve nektet å bære merket og ble oppsagt på stedet, organiserte arbeiderne et opprør mot ledelsen. Gjennom forskjellige kanaler ble det gitt beskjed at arbeiderne skulle møtes nede på isen ved Sandnes den 13. januar 1907. Fra gruvene strømmet rundt 1000 arbeiderne ned på isen for å delta på møtet som dannet fagorganisasjonen i Sulitjelma. Ledelsens makt var dermed brutt og en ny maktfaktor fikk med dette sitt gjennombrudd i landsdelen - fellesskapstanken og arbeiderbevegelsen. Fra Sulitjelma spredte organisasjonstanken seg til stadig flere steder i Nord-Norge og sosialdemokratiske fag- og partiforeninger ble stiftet.

Betydningen Sulitjelma har hatt i industri-, fag, og partisammenheng har vært stor og vises blant annet gjennom mange utgivelseer av faglige og skjønnliterære bøker som omhandler temaene. Jevnlig har avisene i området markert hendelsene i Sulitjelma med jubileumsutgaver. Her presenterer vi Nordlands Framtids utgave fra 1937 (PDF, 15 MB)som forteller den spennende historien om hendelsene og stedet Sulitjelma.

 

 

 Artikkelforfatteren Ketil Jensen sammen med Dag Skogheim, Bodø 2010 - Klikk for stort bilde Artikkelforfatteren Ketil Jensen sammen med Dag Skogheim, Bodø 2010 Geir Johnsen

 

 

Aktuelle arkiv:

Sulitjelma gruber as

Sulitjelma grubers pensjonistforening

Dag Skogeheims samling

Sulitjelma ungdomslag

Sulitjelma Arbeideridrettslag

Sulitjelma Polarpels

Sulitjelma Kooperative kvinneforening

Sulitjelma Utviklingsselskap

Sulitjelma Turistforening

Fauske kommunearkiv

 

 

Kilder: Bjørg Evjen 2004, Fra kobbereventyr til marmorby

            Kristoffer Jensen 1985, Kultur og kampmiddel

            Dag Skogheim 1980, Sulis

Publisert av Ketil Jensen. Sist endret 13.01.2017 15:32
  • {{sprak.SprakNavn}} {{sprak.SprakNavn}}
{{sprakVariabler[s.stegnavn] }}
Krever innlogging: {{skjemainfo.SkjemaNavn}}
  • {{sprakVariabler[innlogging.InnloggingsTekst]}}

{{sprakVariabler["LoggInnEpost"]}}
*Feil brukernavn eller passord. Vennligst prøv igjen.
*Brukernavn kan ikke være tom
*Passord kan ikke være tom

{{sprakVariabler["GlemtPassordTekst"]}}

*Epostadressen er ikke registrert
vennligst vent...

Du vil straks motta en e-post med kode. Trykk på lenken i e-posten for å gå videre i prosessen

{{sprakVariabler["NullstillPassordTekst"]}}

Du vil snart motta en e-post med informasjon om aktivering av brukerkontoen din. Trykk på lenken i e-posten for å gå videre i prosessen

Kontoen din er nå aktivert, trykk på knappen under for å gå videre.

Aktiveringslenken du har trykket på er ikke lengre gyldig

  • {{sprak.SprakNavn}} {{sprak.SprakNavn}}
Fant du det du lette etter?
 
Login for redigering